AI-giganter under lupen: De 10 mest interessante Q3-resultatene

Onsdagen ga investorer tre store nyheter på én gang. AMDs resultater for tredje kvartal 2026 slo forventningene, Novo Nordisk løfter helårsprognosen, og demokratene tar ifølge amerikanske medier kontroll over begge kamrene i Kongressen. Hva betyr dette for porteføljen din?

AMD knuser rekorder

Det amerikanske teknologiselskapet lager prosessorer, grafikkbrikker og brikker for kunstig intelligens, og er en av hovedkonkurrentene til Intel og Nvidia. Tirsdag kveld la selskapet frem tallene for tredje kvartal, og de var svært sterke. Inntektene økte med 45 % fra året før til rekordhøye 13,38 milliarder dollar, nettoresultatet ble nesten doblet (+95 %) til 2,43 milliarder dollar, og justert resultat per aksje steg med 74 % til 2,09 dollar. Analytikerne hadde ifølge Investopedia ventet inntekter på rundt 13,1 milliarder dollar.

Den viktigste driveren var datasenterdivisjonen, der inntektene steg med 97 % til 8,5 milliarder dollar, takket være etterspørsel etter EPYC-serverprosessorer og lanseringen av AI-akseleratorene Instinct MI450. For fjerde kvartal venter selskapet ifølge sin offisielle pressemelding inntekter på rundt 17 milliarder dollar (±3 %). AMD-aksjen steg med mer enn 7 % i etterhandelen etter nyheten.

AI gir nå ekte penger

Det viktigste budskapet skjuler seg likevel ikke i ett enkelt tall. AMDs resultater viser at de enorme investeringene i kunstig intelligens nå slår ut i faktiske inntekter og overskudd hos selskapene som leverer teknologien. Det handler altså ikke bare om store løfter for fremtiden, men om penger som faktisk er tjent. Vi så en lignende utvikling hos Nvidia og finansieringen av AI-infrastruktur for 500 milliarder dollar.

Ifølge AMD kjører Anthropic, Meta, Microsoft, OpenAI og Oracle allerede modeller på de nye Helios-racksystemene. Konsernsjef Lisa Su sa i tillegg at hun venter ytterligere akselerasjon i veksten i fjerde kvartal, etter hvert som produksjonen av Helios-systemer og «Venice»-prosessorer økes. For teknologisektoren og Nasdaq-indeksen er dette et positivt signal om at etterspørselen etter AI-infrastruktur foreløpig holder seg.

Novo Nordisk på vei opp

For nordiske investorer var onsdagens kanskje viktigste nyhet resultatene fra Novo Nordisk, den danske produsenten av Wegovy og Ozempic. Omsetningen i tredje kvartal ble 79,2 milliarder danske kroner, en økning på 4 % i faste valutakurser. Salget av fedmemedisiner steg med 22 % til 26,2 milliarder danske kroner, hovedsakelig takket være Wegovy i tablettform i USA og de første lanseringene i andre markeder.

Den viktigste nyheten er den oppjusterte helårsprognosen: både salg og justert driftsresultat ventes nå å ligge mellom −2 % og +2 % i faste valutakurser i år, mot tidligere −6 % til 0 %. Justert driftsresultat for kvartalet steg med 27 % til 31,7 milliarder danske kroner. Rapportert nettoresultat falt riktignok med 16 % til 16,7 milliarder danske kroner, men det skyldes hovedsakelig ikke-kontante nedskrivninger, blant annet etter en mislykket studie av legemiddelet ziltivekimab. Tidlig i 2027 vil selskapet lansere det nye legemiddelet CagriSema i USA, forutsatt godkjenning fra myndighetene. Novo Nordisk-aksjen steg rundt 5 % på handelsplattformen Tradegate onsdag morgen.

Demokratene tar Kongressen

Den tredje store hendelsen er mellomvalget i USA på tirsdag. Ifølge prognosene fra CBS News, NBC News og nyhetsbyrået AP har demokratene vunnet flertall i både Representantenes hus og Senatet, og de overtar i januar. Ifølge NBC News vant de sju senatsplasser fra republikanerne, blant annet i Texas, Ohio, Iowa og North Carolina. Opptellingen pågår fortsatt i enkelte distrikter, så det endelige antallet mandater er ennå ikke klart.

Markedene reagerte nervøst i den asiatiske handelen, fordi noen analytikere venter strengere tilsyn med AI og store teknologiselskaper. Terminkontraktene på Nasdaq 100 falt i løpet av natten med opptil 2,4 %. Ifølge Bloomberg hentet de likevel inn mesteparten av fallet, siden utfallet i stor grad var priset inn før valget. Renten på amerikanske tiårige statsobligasjoner falt med 6 basispunkter til 4,906 %.

Hva bør du ta med deg?

For investorer gir uken to lærdommer. For det første dokumenterer leverandørene av AI-infrastruktur veksten med tall, ikke bare med forventninger. For det andre kan et skifte i flertallet i Kongressen gi mer politisk press og regulatorisk usikkerhet. Nyhetsbyrået Reuters skriver at utfallet åpner for politisk dødlåsing resten av Trumps presidentperiode. Hvordan valget i USA påvirker teknologiaksjer, vil først de neste månedene vise.

Novo Nordisk viser på sin side at det kan komme en snuoperasjon etter en krevende periode, selv om markedet for fedmemedisiner fortsatt er svært konkurranseutsatt. Før du tar noen grep, bør du vurdere din egen risikoprofil og sammensetningen av porteføljen. Å spre investeringene på teknologi, helse og andre sektorer kan bidra til å dempe svingningene som politiske hendelser fører med seg.

Vil du ha gratis rådgivning? Ta kontakt og nevn «AMD og Novo» – så vet vi hva du vil snakke om.

Meld deg på nyhetsbrevet og få lignende analyser blant de første.

Nasdaq 100 er fortsatt rundt 11 % opp siden nyttår, men gikk likevel inn i en korreksjon 2. november – for tredje gang i år. For langsiktige investorer trenger ikke det være grunn til panikk. Vi forklarer hva en korreksjon i markedet er, hva historien viser, og hvordan du kan reagere for å bygge en voksende portefølje.

Hva er en korreksjon i markedet

En korreksjon i markedet betyr at en aksje eller en indeks har falt 10 % eller mer fra siste toppnivå. Faller kursen mer enn 20 %, snakker man om et bjørnemarked. En korreksjon er altså ikke et krakk, men en vanlig del av markedssyklusen – ofte en nedkjøling etter en periode med sterk oppgang.

Nettopp dette har skjedd med teknologiindeksen Nasdaq 100. Mandag 2. november stengte den på 27 989,82 poeng, mer enn 10 % under toppen fra 6. oktober. Det er indeksens tredje korreksjon i 2026 – og likevel er den fortsatt rundt 11 % opp siden nyttår.

Hvorfor Nasdaq falt nå

Den viktigste årsaken er tvil om hundrevis av milliarder dollar investert i AI-infrastruktur vil gi lønnsomhet i tide. Ifølge økonomen David Rosenberg viste flere av de store teknologiselskapene negativ kontantstrøm i de siste resultatene på grunn av tunge innkjøp av AI-utstyr. Noen av dem finansierer i tillegg investeringene med obligasjonslån, og med høyere lånekostnader blir slike utgifter stadig vanskeligere å forsvare.

Også kongressvalget i USA 3. november har lagt en demper på stemningen. Ifølge Reuters favoriserer meningsmålingene demokratene i Representantenes hus, mens det fortsatt er uklart hvem som får kontroll over Senatet. I tillegg kommer den langvarige konflikten med Iran, som har gitt store svingninger i oljeprisen i år. Mandag falt riktignok oljeprisen på signaler om mulige fredssamtaler mellom USA og Iran, men bekymringene rundt kunstig intelligens veide tyngre.

For norske investorer så bildet litt annerledes ut. Ifølge DN startet Oslo Børs november med fall etter en måned med oppgang i oktober, og et brått oljeprisfall mandag ettermiddag sendte Equinor ned over 4 %. Den energitunge Oslo-børsen påvirkes altså i stor grad av oljeprisen – noe vi også skrev om i artikkelen om rekordnivået på Oslo Børs.

Hva historien sier om korreksjoner

Den gode nyheten: korreksjoner kommer ofte, og de fleste utvikler seg ikke til noe verre. Den amerikanske S&P 500-indeksen har siden november 1974 hatt 27 korreksjoner, og bare 6 av dem endte i et bjørnemarked, ifølge en analyse fra 24/7 Wall St. Ifølge samme kilde har det i snitt tatt rundt åtte måneder å hente inn et fall på mellom 10 og 20 %.

Ifølge analyseselskapet CFRA brukte korreksjoner som ikke ble til bjørnemarked siden 1946, i snitt 133 dager på å nå bunnen, med et fall på i underkant av 14 %. Tallene gjelder S&P 500, ikke Nasdaq direkte, og historisk avkastning er ingen garanti for fremtiden. Men de viser at en korreksjon som regel er et stopp underveis – ikke endestasjonen.

Hvordan reagere på en korreksjon

Hva gjør man ved en korreksjon i aksjemarkedet? Den største feilen er ofte panikksalg. Den som selger etter et fall på 10 %, gjør et midlertidig papirtap til et reelt tap – og risikerer å gå glipp av oppgangen som kan komme raskt og uventet. Derfor lønner det seg å ha en plan før markedet svinger.

For å bygge en voksende portefølje holder mange langsiktige investorer seg til noen enkle prinsipper. Fast månedlig sparing, for eksempel i et indeksfond, betyr at du får flere andeler for samme beløp når kursene er lave. Rebalansering av porteføljen bringer fordelingen mellom aksjer og renter tilbake til utgangspunktet – og på en aksjesparekonto (ASK) kan du selge og kjøpe aksjefond uten at gevinsten skattlegges før du tar ut mer enn du har satt inn. En kontantbuffer gjør at du slipper å selge i et svakt marked.

Korreksjonen på Nasdaq minner også om teknologieksponeringen i globale indeksfond. Mange norske investorer har i høst solgt rene teknologifond og kjøpt brede globale indeksfond, viser handelsdata fra DNB. Men som DNB påpeker, dominerer de største teknologiselskapene fortsatt de globale indeksene. Bred spredning på tvers av sektorer og regioner kan derfor dempe svingningene.

Hva du bør følge med på

Morgan Stanleys sjefstrateg for amerikanske aksjer, Michael Wilson, mener korreksjonen, som ifølge ham startet allerede i juni, nærmer seg slutten. Kongressvalget skal ifølge banken fjerne en av de store usikkerhetene i markedet. På kort sikt utelukker Morgan Stanley likevel ikke nye svingninger – halvlederaksjer kan ifølge banken falle ytterligere 10 til 15 % frem mot midten av november. For S&P 500 holder banken fast ved et mål på 8 000 poeng ved årsslutt.

Wilson påpeker også at amerikanske aksjer har stått høyere seks og tolv måneder etter hvert mellomvalg siden 1950, selv om perioden fra november til nyttår ikke alltid har vært positiv. For en investor med flere års horisont kan dagens korreksjon dermed være en mulighet til å fylle på i porteføljen snarere enn et signal om å flykte fra markedet – så lenge du følger din egen strategi og risikotoleranse.

Vil du ha gratis rådgivning? Ta kontakt og nevn «korreksjon» – så vet vi hva du vil snakke om.

Meld deg på nyhetsbrevet og få lignende analyser blant de første.

Nokia, som mange husker fra tiden med uknuselige mobiltelefoner, tjener i dag penger på boomen i kunstig intelligens. Nokias resultater for tredje kvartal 2026 var langt bedre enn analytikerne ventet, og bekrefter at datasentre er i ferd med å bli selskapets nye vekstmotor. Likevel handles Nokia-aksjen fortsatt langt under årets topp.

Langt over estimatene

Nokias justerte driftsresultat for tredje kvartal 2026 steg med 35 prosent fra året før, til 605 millioner euro. I en analytikerundersøkelse som selskapet selv publiserte, var forventningen bare rundt 453 millioner euro, så resultatet slo estimatet med over 150 millioner euro. Netto omsetning økte med 10 prosent til 5,15 milliarder euro og var også litt høyere enn konsensus.

Den viktigste drivkraften var kunder innen AI og sky. Salget til dette segmentet økte med 123 prosent i faste valutakurser, mens nye ordrer fra disse kundene steg med 118 prosent til 1,5 milliarder euro. Nokia gjentok samtidig helårsprognosen for justert driftsresultat på 2,1–2,6 milliarder euro, og venter at omsetningen i fjerde kvartal skal øke med 20–24 prosent fra tredje kvartal.

Fra 5G til datasentre

For bare noen år siden levde Nokia hovedsakelig av å levere mobilnett til teleoperatører. Men utbyggingen av 5G har bremset opp, og etterspørselen fra de tradisjonelle kundene er fortsatt svak. Konsernsjef Justin Hotard la derfor i fjor fram en strategi som snur selskapet mot infrastruktur for kunstig intelligens. Strategien innebærer også en omfattende omstrukturering, og konsernet har allerede solgt flere divisjoner.

Et nøkkelgrep var oppkjøpet av den amerikanske optikkspesialisten Infinera, som etter planen skal være fullt integrert innen utgangen av 2026. Selskapet regner med kostnadssynergier på 200 millioner euro. Ifølge ledelsen kan divisjonen for optiske nett og IP-nett vokse med 25–30 prosent i 2027.

Ny fabrikk i San Jose

AI-datasentre trenger enorme mengder høyhastighets optiske forbindelser, og det er her finnene ser sin største mulighet. Etterspørselen er så sterk at selskapet har møtt flaskehalser i produksjonen. Derfor øker selskapet kapasiteten, og ifølge Hotard skal den andre fabrikken i San Jose i California være i full drift før utgangen av oktober.

Flere kunder ser dessuten ut til å fremskynde bestillingene, fordi de frykter mangel på komponenter og ytterligere prisøkninger, blant annet på minnebrikker. Den svenske konkurrenten Ericsson har pekt på den samme tendensen. Omsetningen i divisjonen for mobil infrastruktur steg med 5 prosent til 2,9 milliarder euro og var høyere enn analytikerne hadde ventet. Hotard advarte likevel om at enkelte deler av leverandørkjeden for halvledere fortsatt er presset.

Allianse med Nvidia

Den andre pilaren i strategien er samarbeidet mellom Nokia og Nvidia. Høsten 2025 annonserte Nvidia en investering på 1 milliard dollar i det finske selskapet, som ga brikkegiganten en eierandel på rundt 2,9 prosent. Selskapene utvikler sammen utstyr for mobilnett som bruker Nvidias avanserte brikker i stedet for tradisjonelle spesialbrikker. Teknologien kalles AI-RAN og skal gjøre det mulig for nettene å styre og optimalisere seg selv ved hjelp av kunstig intelligens.

Finnene vil bruke pengene til å utvikle programvare for 5G- og 6G-nett på Nvidias arkitektur raskere. Selskapene ser også på hvordan selskapets optiske teknologi kan inngå i Nvidias fremtidige AI-infrastruktur. Med dette posisjonerer Hotard selskapet for en fremtid der regnekraften for kunstig intelligens sprer seg fra datasentrene og ut i kommunikasjonsnettene.

Kjøpsmulighet etter fallet?

Til tross for de sterke tallene ligger Nokia-aksjen langt under årets topp. Tidligere i år ble den handlet til nesten 15 euro i Helsingfors, mens den etter resultatene sto rundt 8 euro og falt ytterligere litt torsdag sammen med andre europeiske AI-aksjer. Analytikerne som følger Nokias amerikanske aksjer (ADR) er likevel optimistiske: 11 av 13 anbefaler kjøp og 2 hold. Ifølge Investing.com lå deres gjennomsnittlige kursmål for Nokia på 14,97 dollar, rundt 62 prosent over kursen før resultatene.

Det bredere analytikerpanelet for den europeiske noteringen er imidlertid mer forsiktig, og investorer bør også merke seg risikoene. Nokia har økt de ventede omstruktureringskostnadene i år til 1,1 milliarder euro, senket forventningen til hvor mye av resultatet som blir fri kontantstrøm til 35–55 prosent, og det rapporterte driftsresultatet falt med 22 prosent. For norske investorer er det en fordel at Nokia er et finsk selskap notert i Helsingfors. Kjøper du aksjen der, kan du eie Nokia på aksjesparekonto (ASK). Avgjørende blir om selskapet leverer det lovede omsetningshoppet i fjerde kvartal.

Vil du ha gratis rådgivning? Ta kontakt og nevn «Nokia» – så vet vi hva du vil snakke om.

Meld deg på nyhetsbrevet og få lignende analyser blant de første.