Meta One er her – Facebook, Instagram og WhatsApp får betalte Plus-versjoner

Mens investorer følger Nvidia, leverer de stille AI-vinnerne imponerende tall. Dell Technologies viste AI-serverinntekter opp 757 % og HPE melder om sitt beste kvartal noensinne. Og resultatsesongen er langt fra over – Broadcom og CrowdStrike rapporterer i kveld, Ciena i morgen og Adobe 11. juni.

Dell: AI-servere for 16 milliarder dollar og en prognose som overgikk alt

Dell Technologies rapporterte for Q1 i regnskapsåret 2027 (avsluttet mai 2026) samlede inntekter på 43,8 milliarder dollar – en økning på 88 % fra året før. AI-serverinntektene nådde rekordnivåer på 16,1 milliarder dollar, en vekst på hele 757 % sammenlignet med samme periode i fjor.

Enda mer interessant er utsiktene: Dell hevet sitt helårsmål for AI-servere til 60 milliarder dollar (fra 50 milliarder) og oppjusterte den samlede helårsprognosen til 167 milliarder. Fortynnet EPS på 5,24 dollar slo analytikernes estimater med over 280 %. Ifølge ledelsen haster kundene med å sikre kapasitet til storstilte AI-prosjekter – etterspørselen etterlater ingen tvil.

HPE: Rekordkvartal og AI-ordrer for 1,8 milliarder dollar

Hewlett Packard Enterprise rapporterte rekordomsetning på 10,7 milliarder dollar for Q2 2026 – en økning på 40 % fra året før. Ikke-GAAP EPS steg med 108 %, og fri kontantstrøm nådde 915 millioner dollar.

HPE mottok nye AI-ordrer verdt 1,8 milliarder dollar i kvartalet. Den kumulative AI-ordrebeholdningen nådde dermed 16,4 milliarder dollar. Ledelsen oppjusterte helårsprognosen for 2026 til EPS 3,35–3,45 dollar og fri kontantstrøm på minst 3,5 milliarder. Hovedrisikoen er den samme som for Dell: begrensninger i leverandørkjeden hindrer raskere omgjøring av ordrer til inntekter.

Broadcom i kveld: AI-inntekter ventet til 10,7 milliarder dollar

Etter børsslutt i kveld rapporterer Broadcom (AVGO), verdens ledende produsent av skreddersydde AI-brikker. Analytikerkonsensus forventer samlede inntekter på 22 milliarder dollar (+47 % år-over-år) og AI-halvlederinntekter på 10,7 milliarder dollar (+140 % år-over-år).

Broadcom betjener allerede fem kunder med egne AI-brikker i storvolumsproduksjon; en sjette kunde planlegger å ta i bruk kapasitet på over 1 gigawatt i 2027. Det viktigste å følge med på er oppdatert utsikt for andre halvår og kommentarer om nye kundeavtaler. Ethvert positivt overraskelsesmoment kan gi kraftige utslag for hele sektoren.

CrowdStrike og Ciena: cybersikkerhet og nettverk rapporterer i dag og i morgen

Etter børsslutt i kveld rapporterer også CrowdStrike (CRWD). Konsensus blant 44 analytikere venter EPS på 1,07 dollar og inntekter på 1,36 milliarder dollar (+23,5 % år-over-år). Aksjen har steget 67 % den siste måneden, noe som betyr at markedet går inn i rapporten med høye forventninger – opsjonsmarkedet priser inn et kursutslag på rundt 10,5 % i begge retninger.

I morgen tidlig, før børsåpning, er det Ciena (CIEN) sin tur. Konsensus venter EPS på 1,45 dollar og inntekter på 1,5 milliarder dollar. Nettverksprodusenten fulgte opp en sterk Q1 2026 (+33 % år-over-år) og hevet helårsprognosen til 5,9–6,3 milliarder dollar. Ciena drar nytte av den voksende etterspørselen etter høyhastighets optisk nettverksutstyr i datasentre – en naturlig forlengelse av AI-infrastrukturen.

Adobe 11. juni: AI-test for kreativ programvare

Adobe rapporterer 11. juni etter børsslutt. Analytikere venter EPS på 5,01 dollar og inntekter på 6,43–6,48 milliarder dollar. AI-native applikasjoner tredoblet sin årlige gjentakende omsetning (ARR) sammenlignet med fjoråret, og Firefly passerte 250 millioner dollar i ARR med kvartalsvis vekst på 75 %.

Det sentrale spørsmålet for investorer: klarer Adobe å omsette sitt teknologiske fortrinn til inntekter, eller vil presset fra AI-konkurrenter trekke ned marginene? Hvis AI-inntektene vokser raskere enn fallet i tradisjonelle lisenser, er en ny verdsettelse oppover berettiget. Resultatene fra Dell, HPE og Broadcom antyder at AI-infrastrukturmarkedet vokser eksplosivt – og Adobe ønsker å ta del i denne historien på applikasjonssiden.

Hva betyr dette for investorer

Resultatene denne sesongen bekrefter ett sentralt mønster: AI-infrastruktur vokser raskere enn AI-applikasjoner. Dell, HPE, Broadcom og Ciena selger alle spaden og hakken i det digitale gullrushet. Ordrebeholdningene er fulle – selv med produksjonsbegrensninger. Hvis leverandørkjeden løsner, vil inntektene akselerere ytterligere.

Hva du bør følge med på i de kommende rapportene: hos Broadcom er antallet kunder med egne AI-brikker og utsiktene for andre halvår det viktigste – det er her kursen prises inn. Hos CrowdStrike er netto kundebeholding og takten i Falcon Flex-adopsjon avgjørende; utsiktene er alltid viktigere enn selve kvartalstallene. Ciena er mindre omtalt, men selskapets optiske nettverksutstyr er fysisk nødvendig for ethvert datasenter – en voksende ordrebeholdning er et sterkt signal. Adobe representerer den mest binære innsatsen: enten materialiserer AI-monetiseringen seg i tallene, eller så begynner konkurrentpresset å tære på marginene. Hovedrisikoen for hele gruppen er enkel: etter årets rally – Dell +158 % YTD, CRWD +67 % på én måned – er aksjene priset for perfekte resultater. Ethvert skuffende utsyn kan utløse en kraftig korreksjon.

Vil du vite mer om mulighetene i disse resultatene? Ta kontakt og nevn «AI earnings» – så vet vi hva du vil snakke om.

Meld deg på nyhetsbrevet og få lignende analyser blant de første.

Da Donald Trump og Xi Jinping møttes i Beijing i mai 2026, handlet det om mer enn diplomatiske formaliteter. Møtet avdekket et strukturelt maktskifte som har vært på gang i årevis: Kina vokser raskere, kontrollerer kritiske råvarer og tiltrekker seg selskaper som tidligere siktet mot Wall Street. For investorer er dette et signal som ikke kan ignoreres.

Trump i Beijing: hvem hadde overtaket

Møtet fant sted 14. og 15. mai 2026 i Beijing – det første siden APEC-toppmøtet i sørkoreanske Busan høsten 2025. Stemningen var høflig, resultatene beskjedne. Den virkelige historien utspilte seg imidlertid tidligere: da Trump i løpet av 2025 trappet opp tollsatsene på kinesiske varer til over 140 prosent, grep Xi Jinping til sitt sterkeste kort – kontrollen over sjeldne jordmetaller og industrimagneter. Kina utvinner rundt 60 prosent av verdens sjeldne jordmetaller og foredler over 90 prosent av den globale produksjonen. Uten disse råvarene kan ingenting produseres – fra smarttelefoner til militære droner og femtegenerasjons kampfly.

Trump måtte gi etter. Resultatet av toppmøtet ble at USA tillot salg av avanserte Nvidia AI-brikker til Kina, og en våpenleveranse til Taiwan verdt 13 milliarder dollar ble satt på pause. Analytikere fra Council on Foreign Relations og avisen Time beskriver begge dette møtet som øyeblikket da tyngdepunktet i global makt forskjøv seg – og ikke midlertidig, men strukturelt. Det handler ikke bare om handelskonflikter: det handler om hvem som setter reglene for verdensøkonomien i neste tiår.

BNP forteller historien: Kina vokser nesten dobbelt så raskt

Trenden de siste årene er entydig. Den kinesiske økonomien vokser med rundt 5 prosent årlig, mens USA ligger i spannet 2–3 prosent. I 2025 nådde Kina sitt vekstmål på 5 prosent – til tross for handelskrig, sanksjoner og press på eiendomsmarkedet. For 2026 anslår IMF kinesisk vekst til 4–5 prosent, mens USA forblir under 3 prosent.

Denne differansen akkumuleres år for år: Kina vokser konsekvent nesten dobbelt så raskt som USA. Kinas nominelle BNP overstiger allerede 18,9 billioner dollar, mot USAs 29,2 billioner – og med det nåværende veksttempoet kan Kina passere USA i absolutt størrelse innen utgangen av neste tiår.

Selskapene velger Hongkong. Wall Street mister innflytelse

Et dramatisk skifte pågår i markedene. I 2026 valgte over 85 prosent av kinesiske AI-selskaper børsnotering i Hongkong fremfor Nasdaq eller NYSE. Av 27 kinesiske AI-selskaper som gikk på børs i år, valgte 23 Hongkong.

Årsakene er praktiske: Nasdaq krever fra mai 2026 et minimum IPO-proveny på 25 millioner dollar for kinesiske selskaper, og amerikanske myndigheter har strammet inn reglene for investering i kinesisk teknologi. Hongkong opplever derimot en renessanse – handelsvolumene doblet seg i 2025, totalverdien av børsnoteringer steg med over 220 prosent, og børsen ble nummer én i verden målt etter innhentet kapital. Store banker priser inn oppgangen: HSBC Private Bank og JPMorgan har satt et toppkursmål for Hang Seng-indeksen på 31 000 poeng for 2026, begrunnet med sterkere likviditet, stabilisering av eiendomsmarkedet og økt IPO-aktivitet.

Sjeldne jordmetaller: Kinas våpen verden frykter

Bak de diplomatiske gestene ligger en hard geopolitisk realitet. Kina kontrollerer rundt 60 prosent av verdens utvinning av sjeldne jordmetaller og over 90 prosent av foredlingen. Dette er råvarer som er uunnværlige for produksjon av elbiler, vindturbiner, militærelektronikk og avanserte brikker. Det var nettopp dette pressmiddelet som tvang Trump til kompromiss i Beijing.

For investorer åpner dette et tema som bare vil vokse: selskaper og stater søker alternative leverandører og diversifisering av forsyningskjedene – og hvert steg i den retningen skaper investeringsmuligheter innen utvinning, foredling og logistikk.

Hva betyr dette for norske investorer

Norge er tett integrert i en global økonomi som nå omstiller seg. Norsk næringsliv – fra Equinor og Norsk Hydro til mindre eksportbedrifter – er i økende grad eksponert mot kinesiske forsyningskjeder og råvaremarkeder. Et maktskifte som påvirker oljeprisen, metallmarkedene og det globale handelssystemet, treffer den norske kronen, Oslo Børs og norske sparepenger direkte. Hongkong-markedet, tidligere fjernt for norske privatinvestorer, er i dag tilgjengelig gjennom ETF-er og spesialiserte fond notert på Oslo Børs og nordiske plattformer.

Å ignorere geopolitikken lønner seg ikke lenger. Toppmøtet i Beijing var bare ett synlig punkt på en kurve som peker i én retning: Kina vinner innflytelse, mens USA leter etter svar. Å følge dette skiftet og reflektere det i porteføljen er grunnlaget for en fornuftig investeringsstrategi i 2026.

Vil du ha gratis rådgivning? Ta kontakt og nevn «Kina vs. USA» – så vet vi hva du vil snakke om.

Meld deg på nyhetsbrevet og få lignende analyser blant de første.

Avkastningen på 30-årige amerikanske statsobligasjoner har for første gang siden 2007 passert 5 %. Bloomberg reagerer med en serie advarende artikler og påminner om at en lignende oppgang den gang ble fatalt undervurdert. Hva betyr dette for deg som norsk investor?

Avkastning på 30-årige obligasjoner passerte 5 %

Onsdag 13. mai 2026 ble 30-årige amerikanske statsobligasjoner auksjonert til en avkastning på 5,046 prosent – et nivå som sist ble sett i 2007, rett før utbruddet av den største finanskrisen siden andre verdenskrig. 10-årsrenten ligger nå rundt 4,59 %. Bloomberg har publisert flere advarsler: situasjonen ligner den fra 2007, da markedene viftet bort disse tallene med et skuldertrekk.

Det globale obligasjonssalget stopper ikke ved USAs grenser. Den japanske 30-årsrenten har steget til et historisk høyeste nivå på 3,18 %. Det japanske obligasjonsmarkedet – verdens nest største med et volum på 7,8 billioner dollar – påvirker også Wall Street direkte: korrelasjonen mellom japanske og amerikanske 30-års obligasjoner er nå på sitt høyeste på fem år. Britiske langsiktige obligasjoner er på et 28-års høyeste og tyske på et 15-års høyeste. Norge, som en stor obligasjonsinvestor gjennom Oljefondet, merker disse bevegelsene på nært hold.

Hva skjedde i 2007 – og hvorfor tok ingen det alvorlig?

I 2007 steg også avkastningen på amerikanske obligasjoner, men markedene fortsatte oppover. Analytikere gjentok at en sterk økonomi ville tåle de høye rentene. Den egentlige årsaken til problemene var ikke avkastningen i seg selv, men det som lurte under overflaten: overbelastede amerikanske husholdninger, giftige boliglånsderivater og banker som ikke var klar over sin egen eksponering. Det holdt at rentene presset boliglånsavdragene utover det tolerable – og dominoeffekten var i gang.

Bloomberg advarer i sin kommentar fra 15. mai 2026 om at man heller ikke i dag kan ignorere stigende renter. Avisen skriver direkte at situasjonen ikke kan avfeies – akkurat som den gang den ble undervurdert. Redaksjonen påminner om at det tok markedene mer enn ett år å forstå hva som egentlig skjedde i 2007.

Hva driver rentene oppover nå?

Årsakene er denne gangen annerledes, men ikke nødvendigvis mindre farlige. Den primære driveren er energidrevet inflasjon som følge av geopolitisk uro i Midtøsten. I tillegg overgår den amerikanske føderale gjelden 39 billioner dollar – investorer krever høyere kompensasjon for risikoen for at USA ikke vil klare å betjene gjelden på lang sikt.

Barclays advarer om at avkastningen kan stige til 5,5 %, et nivå som sist ble sett i 2004. Den nye sjefen for Federal Reserve, Kevin Warsh, må balansere mellom å bekjempe inflasjonen og presset på økonomien – og markedet tror foreløpig ikke at balansen vil bli funnet raskt. Resultatet er det analytikere beskriver som en ny era med vedvarende høye renter.

Hva betyr dette for norske investorer?

Høye obligasjonsrenter påvirker alle aktivaklasser. Aksjer blir mindre attraktive når den risikofrie avkastningen på 5 % konkurrerer med utbytteaksjer. Selskaper med høy gjeld betaler mer for refinansiering – noe som påvirker inntjeningen. For norske investorer med dollareksponering kommer valutarisikoen (NOK/USD) i tillegg: en styrket dollar kan dempe eller forsterke effekten avhengig av kursutvikling.

BlackRocks forskningssjef har allerede anbefalt å redusere eksponeringen mot statsobligasjoner i utviklede markeder og flytte midler til aksjer. Goldman Sachs ser på sin side muligheter i de aktuelle rentene, men oppfordrer til forsiktighet. Oljefondet (Statens pensjonsfond utland), som forvalter store deler av Norges formue, har betydelig eksponering mot globale obligasjoner – og rapporterer allerede om kursfall på disse beholdningene.

Hva bør du gjøre som investor?

Panikk er ikke svaret, men ignoranse er enda verre. Hvis du har langsiktige obligasjoner i porteføljen, er det lurt å se på varigheten (duration) – jo lengre varighet, jo større tap ved ytterligere renteoppgang. Kortsiktige obligasjoner og pengemarkedsfond gir god avkastning uten for stor renterisiko.

For aksjeinvestorer er det viktig å følge med på rentesensitive sektorer – kraftselskaper, eiendomsfond (REITs) og gjeldstunge teknologiselskaper kan slite mest under presset fra høye renter. Norske energiselskaper på Oslo Børs kan imidlertid dra nytte av høy oljepris som ofte følger geopolitisk uro – og slik utgjøre en naturlig buffer i porteføljen. En ting er sikkert: avkastning på 2007-nivå er ikke bare en statistisk kuriositet. Det er tall som skriver om spillereglene.

Vil du ha hjelp til å tilpasse porteføljen din? Ta kontakt og nevn «obligasjoner 2007» – så vet vi hva du vil snakke om.

Meld deg på nyhetsbrevet og få lignende analyser blant de første – før markedet priser det inn for deg.