Bare 31 prosent av amerikanerne er fornøyd med jobben Donald Trump gjør, viser en ny måling fra Reuters/Ipsos – det laveste i noen av hans to presidentperioder. Med under to uker igjen til mellomvalget lurer mange investorer på hva et maktskifte i Kongressen kan bety for markedene. Historien gir en interessant pekepinn.
Rekordlav oppslutning før valget
Målingen fra Reuters/Ipsos, som ble gjennomført 16.–19. oktober blant 1 679 voksne amerikanere, viser at bare 31 prosent av dem gir Trump tommel opp for jobben som president. Det er ett prosentpoeng lavere enn for to uker siden og det laveste nivået i noen av hans to presidentperioder. Feilmarginen er 2,4 prosentpoeng for alle respondentene og 2,8 prosentpoeng for registrerte velgere.
Også spørsmålet om hvilket parti folk ville stemt på i kongressvalget, viser et tydelig skifte. Blant registrerte velgere leder Demokratene med 47 mot 35 prosent, altså 12 prosentpoeng – den største ledelsen i denne valgsyklusen. For to uker siden var forspranget 7 prosentpoeng (44 mot 37 prosent). Kvinnene står for mye av endringen: 50 prosent av de kvinnelige velgerne vil stemme på Demokratene, mot 32 prosent på Republikanerne.
Bensinprisene og inflasjonen styrer
Ifølge Reuters har Trumps oppslutning svekket seg siden februar, da han sammen med Israel beordret militære angrep mot Iran. Krigen har presset opp bensinprisene og rammet husholdningenes økonomi. Hele 68 prosent av amerikanerne er misfornøyd med hvordan presidenten håndterer økonomien – inkludert 37 prosent av dem som selv oppgir å være republikanere. Velgerne mener også at Demokratene er bedre til å styre økonomien, med 40 mot 33 prosent.
Tallene bekrefter stemningen. Inflasjonen i USA steg i september til 3,7 prosent på årsbasis, og bensin sto for mer enn halvparten av den månedlige prisveksten: prisen steg 9,1 prosent fra måneden før og 34,2 prosent fra året før. En gallon bensin koster ifølge bilorganisasjonen AAA i snitt 4,33 dollar, om lag 1,14 dollar per liter. Den amerikanske sentralbanken hevet allerede i september renten for første gang på tre år, til et intervall på 3,75–4,00 prosent – bakgrunnen har vi skrevet om i vår artikkel om Feds rentebeslutninger.
Dette står på spill 3. november
Amerikanerne avgjør 3. november sammensetningen av både Representantenes hus og Senatet. Republikanerne har bare et knapt flertall i Representantenes hus, med 219 mot 213 seter, og det kreves 218 seter for å ha kontroll. Ifølge Reuters kan tap av ett av kamrene gjøre det vanskeligere for Trump å få gjennomslag for politikken sin de siste to årene av perioden.
Det hvite hus avviser jevnlig slike målinger. Talsperson Davis Ingle har flere ganger sagt at den avgjørende «målingen» var presidentvalget i 2024, da nesten 80 millioner amerikanere stemte på Trump. Meningsmålinger viser dessuten bare stemningen i øyeblikket, og valgdeltakelsen kan få stor betydning for resultatet. Partiet som ikke har presidenten, har likevel historisk sett ofte gjort det bedre ved mellomvalg.
Hva historien sier om aksjer
For investorer er det interessant at årets marked bryter med det vanlige mønsteret. Ifølge Bank of America har S&P 500-indeksen steget rundt 13 prosent hittil i år, mens den i mellomvalgsår i snitt bare har steget om lag 3 prosent. Dermed ligger 2026 an til å bli det beste mellomvalgsåret for amerikanske aksjer siden 2006, ifølge banken.
Enda mer interessant er perioden etter valget. Siden andre verdenskrig har S&P 500 ifølge Bank of America steget i hver eneste seks- og tolvmånedersperiode etter et mellomvalg, med en gjennomsnittlig oppgang på henholdsvis 13 og 14 prosent. Robert Shillers lengre dataserie, analysert av Motley Fool, viser oppgang i 32 av 38 tilfeller siden 1874. Det vanligste utfallet var delt makt med en republikansk president – etter slike valg var markedet høyere ett år senere i 93 prosent av tilfellene.
Disse sektorene kan vinne – og tape
For investorer kan det være viktigere hvordan en eventuell seier for Demokratene vil påvirke de enkelte sektorene, enn hvordan indeksen som helhet utvikler seg. Ifølge en strateg i State Street, sitert av Morningstar, kan aksjer innen alternativ energi, produsenter av dagligvarer og deler av helsesektoren tjene på at Demokratene tar begge kamrene – dersom de klarer å reversere noen av Trumps kutt i helseutgiftene.
Også cannabisbransjen får oppmerksomhet. I april i år flyttet føderale myndigheter medisinsk cannabis til en mildere kategori av kontrollerte stoffer, mens rekreasjonell cannabis fortsatt er forbudt. Demokratene er som regel ikke imot videre reformer, men en juridisk analyse fra advokatfirmaet Harris Sliwoski advarer om at forventningene til store endringer etter en demokratisk seier trolig er overdrevne.
På den andre siden står forsvarssektoren. Ifølge Bloomberg falt indeksen S&P 1500 Aerospace & Defense med nesten 19 prosent fra begynnelsen av august til midten av oktober, fordi investorer frykter at en demokratisk kongress vil se strengere på forsvarsutgiftene. Ifølge Financial Times ønsker Trump-administrasjonen samtidig å øke det årlige forsvarsbudsjettet fra 1 billion til 1,5 billioner dollar. Analytikere påpeker at produksjon av missiler har støtte i begge partier, og ifølge Bloomberg lokker salgspresset allerede investorer som satser på en oppgang etter valget. Strengere regulering kan ifølge Ameriprise også ramme tradisjonelle energiselskaper.
Det avgjørende er likevel at Trump ifølge Reuters beholder vetoretten og vide utøvende fullmakter selv om han mister Kongressen, noe som gjør det langt vanskeligere for Demokratene å få gjennom store lover. For energi og forsvar vil dessuten geopolitikken trolig bety mer enn maktfordelingen i Kongressen, ifølge den sveitsiske banken Bergos.
Dette bør norske investorer følge med på
Hvordan valget i USA påvirker aksjene, kan ingen si sikkert, og historisk statistikk er ingen garanti. En analyse fra Motley Fool påpeker at den høye prisingen av aksjemarkedet kan bryte mønsteret i år. Energiprisene og Fed er også store usikkerhetsmomenter: Ifølge CME FedWatch priset markedet i midten av oktober inn en sannsynlighet på 47,1 prosent for en ny renteheving på et kvart prosentpoeng på oktobermøtet.
For norske investorer er det i tillegg verdt å huske at utviklingen i energiprisene har betydning for mange selskaper på Oslo Børs, og at investeringer i amerikanske aksjer også påvirkes av kursen mellom dollar og krone. Å satse hele porteføljen på utfallet av ett valg lønner seg sjelden. Det gir mer mening å holde fast ved en langsiktig strategi og spre kjøpene over tid. Eventuelle svingninger rundt valget kan da heller være en mulighet enn en grunn til bekymring.
Vil du ha gratis rådgivning? Ta kontakt og nevn «Valget i USA» – så vet vi hva du vil snakke om.
Meld deg på nyhetsbrevet og få lignende analyser blant de første.
