Volkswagen slår ut Amazon som største aksjonær i EV-selskapet Rivian

Husker du filmen The Big Short? Investor Michael Burry, som tjente milliarder på å satse mot boligmarkedet, retter nå søkelyset mot teknologiaksjer. Han mener vi er i en boble lik år 2000 – og i morgen, 14. mai, møtes Trump og Xi i Beijing. Utfallet kan bevege markedene kraftig i begge retninger.

Michael Burry advarer: reduser tech-eksponeringen din

Michael Burry, kjent fra filmen The Big Short og leder av Scion Asset Management, publiserte i begynnelsen av mai 2026 en advarsel som rystet Wall Street. Shillers konjunkturjusterte P/E-tall (CAPE) har nådd hele 40,1 poeng – et nivå som historisk sett har varslet kraftige korreksjoner.

Burry skrev: «For aksjer som stiger parabolsk, reduser posisjonene nesten helt.» Det enkleste rådet for de fleste investorer, ifølge ham, er å kutte eksponeringen mot teknologiaksjer generelt. Advarselen kom etter at Burry hadde hørt på finansnyheter fokusert på kunstig intelligens og sammenlignet situasjonen med «de siste månedene av 1999–2000-boblen». Dette er ikke første gang han roper varsku – i 2023 twitret han «Sell», men timingen slo ikke til da. Denne gangen har han derimot sikret sin posisjon med konkrete opsjoner, ikke bare ord.

Markedet på rekordnivåer – men til hvilken pris?

Burry sine bekymringer er ikke uten grunn. S&P 500 handles over 7 400 poeng og Nasdaq 100 har passert 29 300 poeng – begge på historiske toppnoteringer. Inflasjonen i USA holdt seg på 3,8 % i april 2026, noe som holder Federal Reserve i usikkerhet om videre rentekutt. Også norske investorer merker effekten: Oslo Børs-noterte teknologiselskaper som Nordic Semiconductor har fulgt den globale bølgen oppover.

Philadelphia-indeksen for halvledere (SOX) er opp over 65 % i 2026, drevet av Nvidia og TSMC som handles til multipler langt over historiske snitt. Burry har derfor kjøpt put-opsjoner på iShares Semiconductor ETF med forfall i januar 2027, med strike-priser som antyder en satsing på et kursfall på rundt 30 %. Det er klassisk Burry-stil: stille oppbygging av posisjoner lenge før markedet snur.

Hva vil Trump–Xi-toppmøtet i Beijing bringe?

Den 14.–15. mai finner det første amerikanske presidentbesøket i Kina siden 2017 sted i Beijing. Trump og Xi møttes senest i oktober 2025 i Busan, Sør-Korea, der de ble enige om å senke amerikanske tollsatser på kinesiske varer fra 57 % til 47 %. Trump ga møtet karakteren «12 av 10».

Denne gangen er agendaen mer ambisiøs. USA vil formalisere handelsstrømmene gjennom et såkalt «Board of Trade» og sikre et kjøp av 500 Boeing-fly fra kinesiske flyselskaper. Kina ønsker på sin side å dempe amerikanske teknologisanksjoner og åpne for sine elbiler (BYD ble nylig verdens største elbilprodusent). Taiwan, kjernefysisk sikkerhet og gjenoppbygging av folk-til-folk-forbindelser vil også være på agendaen. For norske investorer er et vellykket toppmøte særlig viktig: nedgang i geopolitisk spenning gagner energi- og shippingsektoren på Oslo Børs.

Hvordan påvirker toppmøtet teknologiaksjer?

Utfallet av toppmøtet kan påvirke den samme teknologisektoren som Burry advarer mot. Hvis Trump og Xi blir enige om å lette eksportrestriksjoner på brikker og AI-teknologi, kan aksjene i dette segmentet stige ytterligere – og verdivurderingene bli enda mer løsrevet fra virkeligheten. I motsatt scenario, der toppmøtet ender uten resultat eller med nye restriksjoner, kan den korreksjonen Burry satser på inntreffe raskere enn ventet.

Kinesisk eksport til USA falt med nesten 20 % i 2025 og var fortsatt ned 11 % år-over-år i begynnelsen av 2026. Begge økonomier trenger et resultat – spørsmålet er til hvilken pris.

Hva bør du gjøre som investor?

Burrys forutsigelser har en blandet historikk – anslag viser at hans markedstiming har vært riktig i kun rundt 29 % av tilfellene. Likevel er CAPE-verdien på 40 objektivt sett historisk høy, og risikoen for en korreksjon er reell.

En fornuftig strategi for de fleste privatinvestorer er ikke panikksalg, men en gjennomgang av teknologiandelen i porteføljen. Har du overvekt i halvledere eller AI-aksjer, er toppmøtet og resultatet en god anledning til rebalansering. Vurder å flytte deler av gevinsten til mer defensive sektorer – energi, helse eller utbytteaksjer holder historisk sett verdien bedre i en korreksjon. For norske investorer kan også økt eksponering mot Oslo Børs-energiselskaper være et naturlig alternativ hvis geopolitisk spenning avtar.

Vil du ha gratis rådgivning? Ta kontakt og nevn «tech aksjer korreksjon» – så vet vi hva du vil snakke om.

Meld deg på nyhetsbrevet og få lignende analyser blant de første.

Analysebanken Bernstein kaller situasjonen en sjanse som kommer én gang i generasjonen – og hever kursmålet på Apple-aksjen (AAPL) til 350 dollar med Outperform-rating. Bakgrunnen er ett sentralt fortrinn: mens produsenter av smarttelefoner og PC-er sliter med akutt mangel på avanserte minnebrikker og prosessorer, har Apple sikret leveransene sine og høster gevinstene fullt ut.

En sjans som kommer én gang i generasjonen, ifølge Bernstein

Bernstein SocGen Group hevet kursmålet på Apple (AAPL) fra 340 til 350 dollar med Outperform-rating – etter at selskapet la frem sterke resultater for andre kvartal i regnskapsåret 2026. Analytikerne peker på en markedsdynamikk de sjelden har sett: konkurrentene er fanget i en forsyningskrise, mens Apple seiler videre.

Inntektene steg med 17 prosent sammenlignet med samme kvartal i fjor, og bruttomarginene endte på historisk høye 49,3 prosent. Selskapet guidet i tillegg en vekst på 14–17 prosent for tredje kvartal. Bernstein oppjusterte estimatene for regnskapsårene 2027 og 2028 med 3 prosent etter tallslippet – og vektla at dette bare er starten på en lengre periode med markedsandelsgevinster.

Derfor sliter konkurrentene – og ikke Apple

Siden 2025 har det globale markedet for DRAM- og HBM-brikker (high-bandwidth memory) vært preget av alvorlig mangel. Samsung, SK Hynix og Micron har samlet vridd over 90 prosent av produksjonskapasiteten mot HBM-brikker for AI-datasentre. Det har tørket ut tilbudet av vanlig forbrukerminne dramatisk. DRAM-prisene har omtrent doblet seg siden tidlig 2025, og analytikere venter ikke normalisering før tidligst i 2027.

Produsenter som Samsung Mobile, Xiaomi og Windows-PC-leverandørene enten venter på brikker eller betaler vesentlig mer – og velter kostnadene over på forbrukerne. Apple derimot inngikk langsiktige leveransekontrakter med sine partnere før krisen og har sikret kapasitet hos TSMC og minneleverandørene minst ut 2026.

Apple Silicon: effektivitet som sparer milliarder

Apples egenutviklede M- og A-brikker er ikke bare markedsføring. Takket være unified memory architecture (UMA) leverer Apple-enheter samme ytelse med langt mindre RAM enn konkurrerende produkter. En MacBook med 8 GB M-brikkeminne slår bærbare PC-er med 16 GB RAM på x86-plattformen – og det påvirker direkte hvor mye Apple betaler for minne totalt.

Bernstein påpeker at Apple er den eneste store forbrukerelektronikkprodusenten som klarer å absorbere den fulle effekten av minneprisstigningen uten at det går utover marginene – i hvert fall frem til fjerde regnskapskvartal 2026. For sluttforbrukeren betyr det at Apple ikke trenger å heve prisene, mens konkurrentene enten kutter marginer eller gjør produktene dyrere og mister kunder.

Tallene som overbeviste analytikerne

Andre kvartal i regnskapsåret 2026 bekreftet Bernsteins tese i praksis: inntektene steg 17 prosent år over år, og selskapet guidet vekst på 14–17 prosent også for tredje kvartal. Bruttomarginene på 49,3 prosent er historisk høye og slo konsensusestimater på tvers av alle produktkategorier – fra iPhone og Mac til tjenestesegmentet, som vokser raskest av alle divisjoner.

Bernstein trekker også frem at Apple utvider porteføljen fra rimelige iPhone 17e til en premium sammenleggbar telefon – en strategi som minner om Samsungs ekspansjon mellom 2009 og 2013, da den sørkoreanske produsenten økte smarttelefonandelen sin fra 4 til 32 prosent. Denne gangen er Samsung den som henger etter.

Hva betyr dette for deg som investor?

AAPL-aksjen handles i dag betydelig under Bernsteins kursmål på 350 dollar, mens gjennomsnittlig analytikerkonsensus ligger rundt 308 dollar. Bernstein tilhører de aller mest optimistiske stemmene på Wall Street – men argumentasjonen hviler på konkrete tall og verifiserbare fakta, ikke på spekulasjoner om en fjern fremtid.

De viktigste risikoene er klare: dersom minnekrisen løser seg raskere enn ventet, vil Apples fortrinn krympe. En eskalering av handelskrigen med Kina kan også forstyrre leverandørkjedene. Likevel – for investorer som søker et trygt havnested i teknologisektoren med en tydelig vekstkatalysator, fremstår AAPL i dag som en av de mest overbevisende casene på markedet. Apple forberedte seg da andre nølte – og markedet begynner nå å prise dette inn.

Vil du ha gratis rådgivning? Ta kontakt og nevn «Apple AAPL» – så vet vi hva du vil snakke om.

Meld deg på nyhetsbrevet og få lignende analyser blant de første.

Verden er midt i den største energiomveltningen i moderne tid – oljekrisen akselererer overgangen til elektrisitet, og ferskt tallmateriale fra rapporteringssesongen viser tydelig hvem som profitterer. Her er konkrete navn, tall og kontekst for deg som vurderer energisektoren nå.

Hormuzsundet – fortsatt stengt, forhandlinger pågår

Hormuzsundet er faktisk stengt – til tross for pågående forhandlinger mangler det fortsatt rundt 13 millioner fat råolje per dag fra markedet. IEA-sjef Fatih Birol har kalt dette den største energisikkerhetstrusselen i historien – større enn oljeembargoen på 1970-tallet.

Verdensbanken anslår at gjennomsnittet for Brent-olje vil nå 86 dollar fatet i 2026 – en markant økning fra 69 dollar i 2025. For norske investorer, i et land der energisektoren er ryggraden i økonomien, er dette mer enn en fjern geopolitisk hendelse.

Akkurat i dette klimaet leverer rapporteringssesongen for Q1 2026 en klar dom: selskaper knyttet til overgangen til elektrisitet rapporterer resultater markedet ikke ventet seg. Det er ingen tilfeldighet – hvert eneste bortfall av fossil energi legger til rette for nye investeringer i alternativer.

Bloom Energy: fra outsider til favoritt i AI-alderen

Kvartalets tydeligste vinner i energisektoren er amerikanske Bloom Energy. Resultater for Q1 2026, publisert 28. april, overrasket selv de mest optimistiske analytikerne: omsetningen steg 130 prosent sammenlignet med fjoråret, og selskapet hevet helårsutsiktene til 3,4–3,8 milliarder dollar. Aksjen reagerte med et hopp på over 13 prosent.

Drivkraften er tydelig: AI-datasentre trenger en pålitelig strømkilde uavhengig av det offentlige nettet. Bloom leverer brenselcelle-servere til Oracles gigantiske campus i New Mexico med en kapasitet på 2,45 gigawatt – helt off-grid. Bruttomarginen er ventet å stige fra 30 til 34 prosent i 2026, og produksjonskapasiteten skaleres til 5 GW årlig.

NextEra og GE Vernova: utbytte og vekst i samme sektor

For investorer som søker stabilitet er NextEra Energy et naturlig valg. Q1 2026 ga justert EPS på 1,09 dollar – 10 prosent mer enn i fjor, rekordtilgang til backlog på 4 GW fornybar energi og bekreftet helårsutsikt. Utbyttet vokser med 10 prosent årlig, og selskapet sikter mot 8 prosent EPS-vekst frem til 2035.

GE Vernova (utskilt fra General Electric) sikter mot 16–18 prosent organisk omsetningsvekst i energisegmentet og 20 prosent i elektrifisering for 2026, med fri kontantstrøm på 4,5–5 milliarder dollar. Constellation Energy, som nylig kjøpte Calpine for 26,6 milliarder dollar, planlegger over 20 prosent årlig EPS-vekst i perioden 2026–2029.

Krisen som mulighet – også utenfor grønn energi

Stengingen av Hormuzsundet har skapt gevinster der få forventet det. Tankerskip-ETF-en Breakwave (BWET) har steget over 600 prosent siden nyttår – omdirigering av oljetransport til lengre sjøruter har drevet fraktsatsene kraftig opp. Energi-ETF-en XLE har styrket seg nesten 39 prosent de siste 12 månedene, drevet av ExxonMobil og Chevron.

Solenergi har for første gang i historien dekket mer enn en fjerdedel av all vekst i global energietterspørsel i 2025. Batterilagring vokste raskest av alle energiteknologier – kapasiteten steg 40 prosent til 110 GW. Historien om elektrifisering handler ikke om én enkelt aksje, men om et helt økosystem.

Hva betyr dette for deg som norsk investor

Energisektoren tilbyr i dag muligheter i flere lag samtidig: vekstselskaper innen teknologi (Bloom Energy, GE Vernova), stabile utbytteaksjer (NextEra), tematiske ETF-er (ren energi, batterier) og mer kortsiktige kriseposisjoner (tankerskip). Ingen av lagene er uten risiko – geopolitisk utvikling i Iran kan snu spillet raskt i begge retninger.

Rapporteringssesongen er ikke over: First Solar rapporterer 5. mai, Vistra 7. mai og Plug Power 11. mai. Bloom Energy har satt listen høyt.

Det sentrale spørsmålet for enhver investor: vil du satse på overgangen eller på krisen? Eller begge deler? Mens krisesatsinger kan falme raskt dersom Hormuzsundet åpnes, vil den strukturelle overgangen til elektrisitet vare i tiår – og det gjenspeiles allerede i verdivurderingene til selskapene som driver den frem.

Vil du diskutere hvilken strategi som passer deg? Ta kontakt og nevn «energi» – så vet vi hva du vil snakke om.

Meld deg på nyhetsbrevet og få lignende analyser blant de første.