Microsoft, Alphabet, Meta og Amazon: ukens store resultattest 2026

Husker du filmen The Big Short? Investor Michael Burry, som tjente milliarder på å satse mot boligmarkedet, retter nå søkelyset mot teknologiaksjer. Han mener vi er i en boble lik år 2000 – og i morgen, 14. mai, møtes Trump og Xi i Beijing. Utfallet kan bevege markedene kraftig i begge retninger.

Michael Burry advarer: reduser tech-eksponeringen din

Michael Burry, kjent fra filmen The Big Short og leder av Scion Asset Management, publiserte i begynnelsen av mai 2026 en advarsel som rystet Wall Street. Shillers konjunkturjusterte P/E-tall (CAPE) har nådd hele 40,1 poeng – et nivå som historisk sett har varslet kraftige korreksjoner.

Burry skrev: «For aksjer som stiger parabolsk, reduser posisjonene nesten helt.» Det enkleste rådet for de fleste investorer, ifølge ham, er å kutte eksponeringen mot teknologiaksjer generelt. Advarselen kom etter at Burry hadde hørt på finansnyheter fokusert på kunstig intelligens og sammenlignet situasjonen med «de siste månedene av 1999–2000-boblen». Dette er ikke første gang han roper varsku – i 2023 twitret han «Sell», men timingen slo ikke til da. Denne gangen har han derimot sikret sin posisjon med konkrete opsjoner, ikke bare ord.

Markedet på rekordnivåer – men til hvilken pris?

Burry sine bekymringer er ikke uten grunn. S&P 500 handles over 7 400 poeng og Nasdaq 100 har passert 29 300 poeng – begge på historiske toppnoteringer. Inflasjonen i USA holdt seg på 3,8 % i april 2026, noe som holder Federal Reserve i usikkerhet om videre rentekutt. Også norske investorer merker effekten: Oslo Børs-noterte teknologiselskaper som Nordic Semiconductor har fulgt den globale bølgen oppover.

Philadelphia-indeksen for halvledere (SOX) er opp over 65 % i 2026, drevet av Nvidia og TSMC som handles til multipler langt over historiske snitt. Burry har derfor kjøpt put-opsjoner på iShares Semiconductor ETF med forfall i januar 2027, med strike-priser som antyder en satsing på et kursfall på rundt 30 %. Det er klassisk Burry-stil: stille oppbygging av posisjoner lenge før markedet snur.

Hva vil Trump–Xi-toppmøtet i Beijing bringe?

Den 14.–15. mai finner det første amerikanske presidentbesøket i Kina siden 2017 sted i Beijing. Trump og Xi møttes senest i oktober 2025 i Busan, Sør-Korea, der de ble enige om å senke amerikanske tollsatser på kinesiske varer fra 57 % til 47 %. Trump ga møtet karakteren «12 av 10».

Denne gangen er agendaen mer ambisiøs. USA vil formalisere handelsstrømmene gjennom et såkalt «Board of Trade» og sikre et kjøp av 500 Boeing-fly fra kinesiske flyselskaper. Kina ønsker på sin side å dempe amerikanske teknologisanksjoner og åpne for sine elbiler (BYD ble nylig verdens største elbilprodusent). Taiwan, kjernefysisk sikkerhet og gjenoppbygging av folk-til-folk-forbindelser vil også være på agendaen. For norske investorer er et vellykket toppmøte særlig viktig: nedgang i geopolitisk spenning gagner energi- og shippingsektoren på Oslo Børs.

Hvordan påvirker toppmøtet teknologiaksjer?

Utfallet av toppmøtet kan påvirke den samme teknologisektoren som Burry advarer mot. Hvis Trump og Xi blir enige om å lette eksportrestriksjoner på brikker og AI-teknologi, kan aksjene i dette segmentet stige ytterligere – og verdivurderingene bli enda mer løsrevet fra virkeligheten. I motsatt scenario, der toppmøtet ender uten resultat eller med nye restriksjoner, kan den korreksjonen Burry satser på inntreffe raskere enn ventet.

Kinesisk eksport til USA falt med nesten 20 % i 2025 og var fortsatt ned 11 % år-over-år i begynnelsen av 2026. Begge økonomier trenger et resultat – spørsmålet er til hvilken pris.

Hva bør du gjøre som investor?

Burrys forutsigelser har en blandet historikk – anslag viser at hans markedstiming har vært riktig i kun rundt 29 % av tilfellene. Likevel er CAPE-verdien på 40 objektivt sett historisk høy, og risikoen for en korreksjon er reell.

En fornuftig strategi for de fleste privatinvestorer er ikke panikksalg, men en gjennomgang av teknologiandelen i porteføljen. Har du overvekt i halvledere eller AI-aksjer, er toppmøtet og resultatet en god anledning til rebalansering. Vurder å flytte deler av gevinsten til mer defensive sektorer – energi, helse eller utbytteaksjer holder historisk sett verdien bedre i en korreksjon. For norske investorer kan også økt eksponering mot Oslo Børs-energiselskaper være et naturlig alternativ hvis geopolitisk spenning avtar.

Vil du ha gratis rådgivning? Ta kontakt og nevn «tech aksjer korreksjon» – så vet vi hva du vil snakke om.

Meld deg på nyhetsbrevet og få lignende analyser blant de første.

I mai 2026 økte Volkswagen Group sin eierandel i den amerikanske EV-produsenten Rivian til 15,9 % og tok dermed over førsteplassen fra Amazon. Den totale EV-investeringen fra VW er på hele 5,8 milliarder dollar. Rivian-aksjen handles likevel hele 87 % under børsnoteringsprisen – og det vekker oppmerksomhet blant EV-investorer.

Volkswagen passerer Amazon med 15,9 % i EV-selskapet Rivian

I begynnelsen av mai 2026 offentliggjorde Volkswagen Group en regulatorisk melding der de kunngjorde at de hadde økt sin eierandel i EV-produsenten Rivian Automotive (RIVN) fra 8,6 % til 15,9 % – totalt 209,8 millioner aksjer. Dermed er Amazon ikke lenger største aksjonær. Kjøpet skjer ikke på én gang: VW utbetaler sin EV-investering trinnvis basert på teknologiske milepæler, der den siste milliarden kom etter vellykket vintertesting av VW ID.EVERY1.

Den totale investeringsforpliktelsen fra Volkswagen i Rivian er på 5,8 milliarder dollar. Av dette gjenstår rundt 2,5 milliarder dollar, som er knyttet til fremtidige EV-milepæler. Dersom EV-samarbeidet utvikler seg som planlagt, kan VWs eierandel i Rivian overstige 20 % innen 2027.

Hva produserer Rivian – og hvorfor er Volkswagen interessert?

Rivian er et amerikansk EV-selskap med base i Illinois, kjent for den elektriske pickupen R1T og EV-SUV-en R1S. Disse premiummodellene retter seg mot aktive kunder og friluftsentusiaster, og får gjennomgående bedre anmeldelser enn konkurrerende EV-produkter i USA. I tillegg produserer Rivian elektriske varebiler for Amazon, noe som sikrer stabil kommersiell etterspørsel.

For Volkswagen er tilgangen til Rivians EV-programvare og elektriske arkitektur avgjørende. Det felles EV-selskapet Rivian–VW Group Technologies ble etablert i november 2024, og plattformen skal drive de første VW-modellene fra 2027. Volkswagen får dermed det selskapet lenge har manglet: en moderne og utprøvd EV-programvarelag.

2025: første gang Rivian leverer positivt bruttoresultat

I 2025 oppnådde Rivian sitt første konsoliderte bruttoresultat i selskapets historie: 144 millioner dollar. Dette er et dramatisk skifte fra et bruttotap på 1,2 milliarder dollar året før. Totale inntekter vokste med 8 % til 5,4 milliarder dollar, der programvare og tjenester – i stor grad drevet av EV-samarbeidet med VW – leverte et bruttobidrag på 576 millioner dollar.

Nettotapet er likevel fortsatt på rundt 3,6 milliarder dollar i året, og fri kontantstrøm er negativ med over 2 milliarder. Rivian er i en fase med rask kapasitetsbygging innen EV-produksjon, og det vises på resultatlinjen. Det store vendepunktet vil komme først når R2-produksjonen er oppe i full fart.

EV-modellen R2 er i produksjon – nøkkelkatalysator for 2026

Den 22. april 2026 startet Rivian produksjonen av EV-modellen R2 – en kompakt EV-SUV til 57 990 dollar – ved fabrikken i Normal, Illinois. De første kundene mottar bilen allerede våren 2026, og planlagt EV-leveringsvolum for i år er 20 000 til 25 000 enheter. Totalt ventes Rivian å levere mellom 62 000 og 67 000 EV-kjøretøy i 2026, noe som tilsvarer en vekst på over 50 % fra året før.

R2 er viktig fordi det er et mer bredt tilgjengelig EV-segment – og nettopp dette kan bringe Rivian nærmere samlet lønnsomhet. Analytikere fra BNP Paribas anslår at serieproduksjonen vil være i full drift i fjerde kvartal 2026, da det kan leveres rundt 15 000 EV-enheter i ett enkelt kvartal. Dersom produksjonen går som planlagt, kan 2027 by på en markant forbedring i fri kontantstrøm.

Mulighet eller felle? Rivian EV-aksjen 87 % under børsnotering

Rivian ble børsnotert i november 2021 til en kurs på 78 dollar per aksje. I dag handles EV-aksjen rundt 14,50 dollar – altså 87 % lavere. Analytikernes gjennomsnittlige kursmål er omtrent 17 dollar, men estimatene spriker fra 10 til 25 dollar. Rivian er enten en dypt undervurdert EV-satsing, eller en aksje under press som ennå ikke har funnet solid fotfeste.

Tre faktorer taler positivt: strategisk EV-kapital og teknologisk legitimitet fra Volkswagen, oppstart av R2-produksjon og klart forbedret bruttomargin. På den negative siden ligger vedvarende nettotap på over 3 milliarder i året, avhengighet av fremtidige VW-utbetalinger, amerikanske tollavgifter på EV-komponenter og sterk konkurranse fra Tesla og kinesiske EV-produsenter. Rivian er ingen konservativ investering – men for investorer med risikoappetitt er dette en av de mest spennende EV-historiene på markedet.

Vil du ha gratis rådgivning? Ta kontakt og nevn «Rivian» – så vet vi hva du vil snakke om.

Meld deg på nyhetsbrevet og få lignende EV-analyser blant de første.

Analysebanken Bernstein kaller situasjonen en sjanse som kommer én gang i generasjonen – og hever kursmålet på Apple-aksjen (AAPL) til 350 dollar med Outperform-rating. Bakgrunnen er ett sentralt fortrinn: mens produsenter av smarttelefoner og PC-er sliter med akutt mangel på avanserte minnebrikker og prosessorer, har Apple sikret leveransene sine og høster gevinstene fullt ut.

En sjans som kommer én gang i generasjonen, ifølge Bernstein

Bernstein SocGen Group hevet kursmålet på Apple (AAPL) fra 340 til 350 dollar med Outperform-rating – etter at selskapet la frem sterke resultater for andre kvartal i regnskapsåret 2026. Analytikerne peker på en markedsdynamikk de sjelden har sett: konkurrentene er fanget i en forsyningskrise, mens Apple seiler videre.

Inntektene steg med 17 prosent sammenlignet med samme kvartal i fjor, og bruttomarginene endte på historisk høye 49,3 prosent. Selskapet guidet i tillegg en vekst på 14–17 prosent for tredje kvartal. Bernstein oppjusterte estimatene for regnskapsårene 2027 og 2028 med 3 prosent etter tallslippet – og vektla at dette bare er starten på en lengre periode med markedsandelsgevinster.

Derfor sliter konkurrentene – og ikke Apple

Siden 2025 har det globale markedet for DRAM- og HBM-brikker (high-bandwidth memory) vært preget av alvorlig mangel. Samsung, SK Hynix og Micron har samlet vridd over 90 prosent av produksjonskapasiteten mot HBM-brikker for AI-datasentre. Det har tørket ut tilbudet av vanlig forbrukerminne dramatisk. DRAM-prisene har omtrent doblet seg siden tidlig 2025, og analytikere venter ikke normalisering før tidligst i 2027.

Produsenter som Samsung Mobile, Xiaomi og Windows-PC-leverandørene enten venter på brikker eller betaler vesentlig mer – og velter kostnadene over på forbrukerne. Apple derimot inngikk langsiktige leveransekontrakter med sine partnere før krisen og har sikret kapasitet hos TSMC og minneleverandørene minst ut 2026.

Apple Silicon: effektivitet som sparer milliarder

Apples egenutviklede M- og A-brikker er ikke bare markedsføring. Takket være unified memory architecture (UMA) leverer Apple-enheter samme ytelse med langt mindre RAM enn konkurrerende produkter. En MacBook med 8 GB M-brikkeminne slår bærbare PC-er med 16 GB RAM på x86-plattformen – og det påvirker direkte hvor mye Apple betaler for minne totalt.

Bernstein påpeker at Apple er den eneste store forbrukerelektronikkprodusenten som klarer å absorbere den fulle effekten av minneprisstigningen uten at det går utover marginene – i hvert fall frem til fjerde regnskapskvartal 2026. For sluttforbrukeren betyr det at Apple ikke trenger å heve prisene, mens konkurrentene enten kutter marginer eller gjør produktene dyrere og mister kunder.

Tallene som overbeviste analytikerne

Andre kvartal i regnskapsåret 2026 bekreftet Bernsteins tese i praksis: inntektene steg 17 prosent år over år, og selskapet guidet vekst på 14–17 prosent også for tredje kvartal. Bruttomarginene på 49,3 prosent er historisk høye og slo konsensusestimater på tvers av alle produktkategorier – fra iPhone og Mac til tjenestesegmentet, som vokser raskest av alle divisjoner.

Bernstein trekker også frem at Apple utvider porteføljen fra rimelige iPhone 17e til en premium sammenleggbar telefon – en strategi som minner om Samsungs ekspansjon mellom 2009 og 2013, da den sørkoreanske produsenten økte smarttelefonandelen sin fra 4 til 32 prosent. Denne gangen er Samsung den som henger etter.

Hva betyr dette for deg som investor?

AAPL-aksjen handles i dag betydelig under Bernsteins kursmål på 350 dollar, mens gjennomsnittlig analytikerkonsensus ligger rundt 308 dollar. Bernstein tilhører de aller mest optimistiske stemmene på Wall Street – men argumentasjonen hviler på konkrete tall og verifiserbare fakta, ikke på spekulasjoner om en fjern fremtid.

De viktigste risikoene er klare: dersom minnekrisen løser seg raskere enn ventet, vil Apples fortrinn krympe. En eskalering av handelskrigen med Kina kan også forstyrre leverandørkjedene. Likevel – for investorer som søker et trygt havnested i teknologisektoren med en tydelig vekstkatalysator, fremstår AAPL i dag som en av de mest overbevisende casene på markedet. Apple forberedte seg da andre nølte – og markedet begynner nå å prise dette inn.

Vil du ha gratis rådgivning? Ta kontakt og nevn «Apple AAPL» – så vet vi hva du vil snakke om.

Meld deg på nyhetsbrevet og få lignende analyser blant de første.