Advarsel! Michael Burry, som forutså krisen i 2008 satser på fall i tech

I mai 2026 økte Volkswagen Group sin eierandel i den amerikanske EV-produsenten Rivian til 15,9 % og tok dermed over førsteplassen fra Amazon. Den totale EV-investeringen fra VW er på hele 5,8 milliarder dollar. Rivian-aksjen handles likevel hele 87 % under børsnoteringsprisen – og det vekker oppmerksomhet blant EV-investorer.

Volkswagen passerer Amazon med 15,9 % i EV-selskapet Rivian

I begynnelsen av mai 2026 offentliggjorde Volkswagen Group en regulatorisk melding der de kunngjorde at de hadde økt sin eierandel i EV-produsenten Rivian Automotive (RIVN) fra 8,6 % til 15,9 % – totalt 209,8 millioner aksjer. Dermed er Amazon ikke lenger største aksjonær. Kjøpet skjer ikke på én gang: VW utbetaler sin EV-investering trinnvis basert på teknologiske milepæler, der den siste milliarden kom etter vellykket vintertesting av VW ID.EVERY1.

Den totale investeringsforpliktelsen fra Volkswagen i Rivian er på 5,8 milliarder dollar. Av dette gjenstår rundt 2,5 milliarder dollar, som er knyttet til fremtidige EV-milepæler. Dersom EV-samarbeidet utvikler seg som planlagt, kan VWs eierandel i Rivian overstige 20 % innen 2027.

Hva produserer Rivian – og hvorfor er Volkswagen interessert?

Rivian er et amerikansk EV-selskap med base i Illinois, kjent for den elektriske pickupen R1T og EV-SUV-en R1S. Disse premiummodellene retter seg mot aktive kunder og friluftsentusiaster, og får gjennomgående bedre anmeldelser enn konkurrerende EV-produkter i USA. I tillegg produserer Rivian elektriske varebiler for Amazon, noe som sikrer stabil kommersiell etterspørsel.

For Volkswagen er tilgangen til Rivians EV-programvare og elektriske arkitektur avgjørende. Det felles EV-selskapet Rivian–VW Group Technologies ble etablert i november 2024, og plattformen skal drive de første VW-modellene fra 2027. Volkswagen får dermed det selskapet lenge har manglet: en moderne og utprøvd EV-programvarelag.

2025: første gang Rivian leverer positivt bruttoresultat

I 2025 oppnådde Rivian sitt første konsoliderte bruttoresultat i selskapets historie: 144 millioner dollar. Dette er et dramatisk skifte fra et bruttotap på 1,2 milliarder dollar året før. Totale inntekter vokste med 8 % til 5,4 milliarder dollar, der programvare og tjenester – i stor grad drevet av EV-samarbeidet med VW – leverte et bruttobidrag på 576 millioner dollar.

Nettotapet er likevel fortsatt på rundt 3,6 milliarder dollar i året, og fri kontantstrøm er negativ med over 2 milliarder. Rivian er i en fase med rask kapasitetsbygging innen EV-produksjon, og det vises på resultatlinjen. Det store vendepunktet vil komme først når R2-produksjonen er oppe i full fart.

EV-modellen R2 er i produksjon – nøkkelkatalysator for 2026

Den 22. april 2026 startet Rivian produksjonen av EV-modellen R2 – en kompakt EV-SUV til 57 990 dollar – ved fabrikken i Normal, Illinois. De første kundene mottar bilen allerede våren 2026, og planlagt EV-leveringsvolum for i år er 20 000 til 25 000 enheter. Totalt ventes Rivian å levere mellom 62 000 og 67 000 EV-kjøretøy i 2026, noe som tilsvarer en vekst på over 50 % fra året før.

R2 er viktig fordi det er et mer bredt tilgjengelig EV-segment – og nettopp dette kan bringe Rivian nærmere samlet lønnsomhet. Analytikere fra BNP Paribas anslår at serieproduksjonen vil være i full drift i fjerde kvartal 2026, da det kan leveres rundt 15 000 EV-enheter i ett enkelt kvartal. Dersom produksjonen går som planlagt, kan 2027 by på en markant forbedring i fri kontantstrøm.

Mulighet eller felle? Rivian EV-aksjen 87 % under børsnotering

Rivian ble børsnotert i november 2021 til en kurs på 78 dollar per aksje. I dag handles EV-aksjen rundt 14,50 dollar – altså 87 % lavere. Analytikernes gjennomsnittlige kursmål er omtrent 17 dollar, men estimatene spriker fra 10 til 25 dollar. Rivian er enten en dypt undervurdert EV-satsing, eller en aksje under press som ennå ikke har funnet solid fotfeste.

Tre faktorer taler positivt: strategisk EV-kapital og teknologisk legitimitet fra Volkswagen, oppstart av R2-produksjon og klart forbedret bruttomargin. På den negative siden ligger vedvarende nettotap på over 3 milliarder i året, avhengighet av fremtidige VW-utbetalinger, amerikanske tollavgifter på EV-komponenter og sterk konkurranse fra Tesla og kinesiske EV-produsenter. Rivian er ingen konservativ investering – men for investorer med risikoappetitt er dette en av de mest spennende EV-historiene på markedet.

Vil du ha gratis rådgivning? Ta kontakt og nevn «Rivian» – så vet vi hva du vil snakke om.

Meld deg på nyhetsbrevet og få lignende EV-analyser blant de første.

Analysebanken Bernstein kaller situasjonen en sjanse som kommer én gang i generasjonen – og hever kursmålet på Apple-aksjen (AAPL) til 350 dollar med Outperform-rating. Bakgrunnen er ett sentralt fortrinn: mens produsenter av smarttelefoner og PC-er sliter med akutt mangel på avanserte minnebrikker og prosessorer, har Apple sikret leveransene sine og høster gevinstene fullt ut.

En sjans som kommer én gang i generasjonen, ifølge Bernstein

Bernstein SocGen Group hevet kursmålet på Apple (AAPL) fra 340 til 350 dollar med Outperform-rating – etter at selskapet la frem sterke resultater for andre kvartal i regnskapsåret 2026. Analytikerne peker på en markedsdynamikk de sjelden har sett: konkurrentene er fanget i en forsyningskrise, mens Apple seiler videre.

Inntektene steg med 17 prosent sammenlignet med samme kvartal i fjor, og bruttomarginene endte på historisk høye 49,3 prosent. Selskapet guidet i tillegg en vekst på 14–17 prosent for tredje kvartal. Bernstein oppjusterte estimatene for regnskapsårene 2027 og 2028 med 3 prosent etter tallslippet – og vektla at dette bare er starten på en lengre periode med markedsandelsgevinster.

Derfor sliter konkurrentene – og ikke Apple

Siden 2025 har det globale markedet for DRAM- og HBM-brikker (high-bandwidth memory) vært preget av alvorlig mangel. Samsung, SK Hynix og Micron har samlet vridd over 90 prosent av produksjonskapasiteten mot HBM-brikker for AI-datasentre. Det har tørket ut tilbudet av vanlig forbrukerminne dramatisk. DRAM-prisene har omtrent doblet seg siden tidlig 2025, og analytikere venter ikke normalisering før tidligst i 2027.

Produsenter som Samsung Mobile, Xiaomi og Windows-PC-leverandørene enten venter på brikker eller betaler vesentlig mer – og velter kostnadene over på forbrukerne. Apple derimot inngikk langsiktige leveransekontrakter med sine partnere før krisen og har sikret kapasitet hos TSMC og minneleverandørene minst ut 2026.

Apple Silicon: effektivitet som sparer milliarder

Apples egenutviklede M- og A-brikker er ikke bare markedsføring. Takket være unified memory architecture (UMA) leverer Apple-enheter samme ytelse med langt mindre RAM enn konkurrerende produkter. En MacBook med 8 GB M-brikkeminne slår bærbare PC-er med 16 GB RAM på x86-plattformen – og det påvirker direkte hvor mye Apple betaler for minne totalt.

Bernstein påpeker at Apple er den eneste store forbrukerelektronikkprodusenten som klarer å absorbere den fulle effekten av minneprisstigningen uten at det går utover marginene – i hvert fall frem til fjerde regnskapskvartal 2026. For sluttforbrukeren betyr det at Apple ikke trenger å heve prisene, mens konkurrentene enten kutter marginer eller gjør produktene dyrere og mister kunder.

Tallene som overbeviste analytikerne

Andre kvartal i regnskapsåret 2026 bekreftet Bernsteins tese i praksis: inntektene steg 17 prosent år over år, og selskapet guidet vekst på 14–17 prosent også for tredje kvartal. Bruttomarginene på 49,3 prosent er historisk høye og slo konsensusestimater på tvers av alle produktkategorier – fra iPhone og Mac til tjenestesegmentet, som vokser raskest av alle divisjoner.

Bernstein trekker også frem at Apple utvider porteføljen fra rimelige iPhone 17e til en premium sammenleggbar telefon – en strategi som minner om Samsungs ekspansjon mellom 2009 og 2013, da den sørkoreanske produsenten økte smarttelefonandelen sin fra 4 til 32 prosent. Denne gangen er Samsung den som henger etter.

Hva betyr dette for deg som investor?

AAPL-aksjen handles i dag betydelig under Bernsteins kursmål på 350 dollar, mens gjennomsnittlig analytikerkonsensus ligger rundt 308 dollar. Bernstein tilhører de aller mest optimistiske stemmene på Wall Street – men argumentasjonen hviler på konkrete tall og verifiserbare fakta, ikke på spekulasjoner om en fjern fremtid.

De viktigste risikoene er klare: dersom minnekrisen løser seg raskere enn ventet, vil Apples fortrinn krympe. En eskalering av handelskrigen med Kina kan også forstyrre leverandørkjedene. Likevel – for investorer som søker et trygt havnested i teknologisektoren med en tydelig vekstkatalysator, fremstår AAPL i dag som en av de mest overbevisende casene på markedet. Apple forberedte seg da andre nølte – og markedet begynner nå å prise dette inn.

Vil du ha gratis rådgivning? Ta kontakt og nevn «Apple AAPL» – så vet vi hva du vil snakke om.

Meld deg på nyhetsbrevet og få lignende analyser blant de første.

Verden er midt i den største energiomveltningen i moderne tid – oljekrisen akselererer overgangen til elektrisitet, og ferskt tallmateriale fra rapporteringssesongen viser tydelig hvem som profitterer. Her er konkrete navn, tall og kontekst for deg som vurderer energisektoren nå.

Hormuzsundet – fortsatt stengt, forhandlinger pågår

Hormuzsundet er faktisk stengt – til tross for pågående forhandlinger mangler det fortsatt rundt 13 millioner fat råolje per dag fra markedet. IEA-sjef Fatih Birol har kalt dette den største energisikkerhetstrusselen i historien – større enn oljeembargoen på 1970-tallet.

Verdensbanken anslår at gjennomsnittet for Brent-olje vil nå 86 dollar fatet i 2026 – en markant økning fra 69 dollar i 2025. For norske investorer, i et land der energisektoren er ryggraden i økonomien, er dette mer enn en fjern geopolitisk hendelse.

Akkurat i dette klimaet leverer rapporteringssesongen for Q1 2026 en klar dom: selskaper knyttet til overgangen til elektrisitet rapporterer resultater markedet ikke ventet seg. Det er ingen tilfeldighet – hvert eneste bortfall av fossil energi legger til rette for nye investeringer i alternativer.

Bloom Energy: fra outsider til favoritt i AI-alderen

Kvartalets tydeligste vinner i energisektoren er amerikanske Bloom Energy. Resultater for Q1 2026, publisert 28. april, overrasket selv de mest optimistiske analytikerne: omsetningen steg 130 prosent sammenlignet med fjoråret, og selskapet hevet helårsutsiktene til 3,4–3,8 milliarder dollar. Aksjen reagerte med et hopp på over 13 prosent.

Drivkraften er tydelig: AI-datasentre trenger en pålitelig strømkilde uavhengig av det offentlige nettet. Bloom leverer brenselcelle-servere til Oracles gigantiske campus i New Mexico med en kapasitet på 2,45 gigawatt – helt off-grid. Bruttomarginen er ventet å stige fra 30 til 34 prosent i 2026, og produksjonskapasiteten skaleres til 5 GW årlig.

NextEra og GE Vernova: utbytte og vekst i samme sektor

For investorer som søker stabilitet er NextEra Energy et naturlig valg. Q1 2026 ga justert EPS på 1,09 dollar – 10 prosent mer enn i fjor, rekordtilgang til backlog på 4 GW fornybar energi og bekreftet helårsutsikt. Utbyttet vokser med 10 prosent årlig, og selskapet sikter mot 8 prosent EPS-vekst frem til 2035.

GE Vernova (utskilt fra General Electric) sikter mot 16–18 prosent organisk omsetningsvekst i energisegmentet og 20 prosent i elektrifisering for 2026, med fri kontantstrøm på 4,5–5 milliarder dollar. Constellation Energy, som nylig kjøpte Calpine for 26,6 milliarder dollar, planlegger over 20 prosent årlig EPS-vekst i perioden 2026–2029.

Krisen som mulighet – også utenfor grønn energi

Stengingen av Hormuzsundet har skapt gevinster der få forventet det. Tankerskip-ETF-en Breakwave (BWET) har steget over 600 prosent siden nyttår – omdirigering av oljetransport til lengre sjøruter har drevet fraktsatsene kraftig opp. Energi-ETF-en XLE har styrket seg nesten 39 prosent de siste 12 månedene, drevet av ExxonMobil og Chevron.

Solenergi har for første gang i historien dekket mer enn en fjerdedel av all vekst i global energietterspørsel i 2025. Batterilagring vokste raskest av alle energiteknologier – kapasiteten steg 40 prosent til 110 GW. Historien om elektrifisering handler ikke om én enkelt aksje, men om et helt økosystem.

Hva betyr dette for deg som norsk investor

Energisektoren tilbyr i dag muligheter i flere lag samtidig: vekstselskaper innen teknologi (Bloom Energy, GE Vernova), stabile utbytteaksjer (NextEra), tematiske ETF-er (ren energi, batterier) og mer kortsiktige kriseposisjoner (tankerskip). Ingen av lagene er uten risiko – geopolitisk utvikling i Iran kan snu spillet raskt i begge retninger.

Rapporteringssesongen er ikke over: First Solar rapporterer 5. mai, Vistra 7. mai og Plug Power 11. mai. Bloom Energy har satt listen høyt.

Det sentrale spørsmålet for enhver investor: vil du satse på overgangen eller på krisen? Eller begge deler? Mens krisesatsinger kan falme raskt dersom Hormuzsundet åpnes, vil den strukturelle overgangen til elektrisitet vare i tiår – og det gjenspeiles allerede i verdivurderingene til selskapene som driver den frem.

Vil du diskutere hvilken strategi som passer deg? Ta kontakt og nevn «energi» – så vet vi hva du vil snakke om.

Meld deg på nyhetsbrevet og få lignende analyser blant de første.